Norsk ungdomsdrama med en meget direkte tittel – Kyss meg for faen i helvete. Regissør Stian Kristansen hentet inspirasjonen til historien fra sin egen oppvekst.
– Hva ga deg ideen til filmen?
– Jeg var en vanlig gutt, fra et vanlig middelklasse hjem. Jeg sparket fotball og syntes jentene var teite. Jeg lekte krig i skogen og spiste middag klokken fem. Byggefeltet jeg vokste opp i, var fullt med unger som meg. Men en dag skulle noe fantastisk skje… Min mor tok meg med på Rogaland teater for å se barne-og ungsomteaterets oppsetting av den foreldreløse jenten Annie. Og jeg ble forelsket, for første gang, i en av jentene somspilte i forestillingen. Så jeg bestemte meg for at jeg også skulle begynne på barneteateret, for å prøve å møte henne. Jeg var ti år gammel. Da jeg endelig tok motet til meg og møtte opp, trådde jeg rett inn i en fantastisk verden og livet mitt ble aldri helt det samme igjen.
Teaterets mystikk og magi traff meg både i hodet og hjertet. Jeg hadde hele min oppvekst der. Og når jeg kom i tenårene og puberteten var det en herlig smeltedigel av følelser som fikk utfolde seg blant likesinnede ungdom under jobbingen av stykker vi satte opp. Men, jeg var alltid delt i to. Jeg hadde mine kunstneriske og politisk engasjerte teatervenner, men også mine venner hjemme i gaten. Fotball laget jeg spilte på osv. Jeg prøvde å smelte sammen de to vennegjengene mine på fester hos meg selv, men alltid med veldig dårlig resultat. Det ble alltid konflikt, bråk og ungdomsdrama. Slik kan det bli film av tenker jeg nå.
– Hva ligger bak tittelen, er det om å gjøre å være «frekk» og skille seg ut?
– Opprinnelig er Kyss meg for faen i helvete en kortfilm jeg laget så langt tilbake som 2002. Det var min eksamensfilm fra film og fjernsynsproduksjon på høyskulen i Stavanger. Jeg slet den gang med å finne en tittel som samlet opp filmens følelse og hovedkarakterens ønske. Men da jeg skrev den siste replikken i manuset – «Kyss meg for faen i helvete!» – syns jeg at filmen fikk den form jeg savnet. Jeg har aldri tenkt at den skulle være «frekk» eller «skille seg ut» – men den var fin å ha som et slags «arbeids redskap» – noe å strekke seg etter. Det skulle være en ungdomsfilm om de store emosjonelle følelsene.
– Hva slags forventninger har du til kritikk og besøkstall?
– Selv liker jeg filmen veldig godt – og er stolt over den. Den er laget med kjærlighet og pasjon. Så jeg vil jo bli skuffet hvis den får dårlige kritikker og oppnår et lavt publikums antall. Men jeg tør ikke spekulere i dette siden jeg er smått overtroisk.
– Hva kostet filmen og hvordan ble den finansiert?
– Den hadde et samlet busjett på litt over 9 millioner. Stavanger kommune var inne med noe. Filmkraft Rogaland. Filmstory. Norsk filminstitutt. Norsk Filmdistribusjon. Og en del arbeidskreditter fra Storyline og Motlys.
– Hva var mest krevende med å lage filmen?
– Å finne de unge skuespillerene, blant amatører. Været på Vestlandet. Fire årstider i døgnet og full storm. Postprod var bare gøy.
– Hvem vil filmen appellere mest til?
– Alle som er eller har vært forelsket.
– Tenker du på DVD/BD-utgaven av filmen når du lager den?
– Litt bakom filming og musikkvideo.
– Har du noen planer for DVD/BD-utgaven?
– Hvis det blir en slager på kino vil nok planene våre utvide seg i takt med mulige fans.
TEKST: JOHN BERGE
