En vestlandsbygd har sjelden sett vakrere ut. Thrilleren Hevn tar sjangerkonvensjonene og snur dem på hodet med friske, «nye» skuespilleransikt.
Hevn. Enkelt og godt. En enklere og mer kontant tittel som forklarer hva det dreier seg om finnes ikke. På tross av at kildematerialet egentlig er basert på en bok som heter «Dukken i taket», skrevet av Ingvar Ambjørnsen. Metaforene om dukkene er borte i filmversjonen og er en av grunnene til tittelendring.
Ambjørnsen var inneforstått med at filmversjonen ville være endret i forhold til boken, men at kjernen selvsagt er den samme. En ung kvinne er død. Hennes noen år eldre søster reiser til en vestlandsbygd for å … nettopp, du gjettet rett: ta hevn.
SVENNEPRØVE
Debutregissør Kjersti G. Steinsbø forteller til KINOMAGASINET at det er tildels store endringer fra roman til filmversjon. Selv underviser hun i nettopp manusarbeid ved universitetet i Bergen. Nå er hun endelig klar med sin egenssvenneprøve med Hevn, hvor hun har regi og har skrevet manus..
– Produsent Kristine Knutsen og jeg har kjent hverandre siden 20-årene, forteller Steinsbø.
– Kristine leste boken til Ambjørnsen, ble fascinert av den og kjøpte rettighetene. Jeg tvilte litt i begynnelsen, fordi jeg hadde forestilt meg at min første film skulle være litt «lettere», men det var et eller annet med hovedrollen som jeg synes var veldig spennende. Hevneren Rebekka er en karakter man kan få et ambivalent forhold til; noen vil forstå hvorfor hun gjør som hun gjør, mens andre vil synes at hun går for langt. Jeg synes det var interessant. Da vi fikk støtte fra Vestnorsk Filmsenter og Norsk filminstitutt, samt fikk med co-produsent fra Canada, var vi i gang!
– Det er en veldig basal, deilig følelse å se en hevnfilm, sier regissøren og bedyrer at hun ikke er så veldig hevngjerrig selv.
– Man kan spørre seg hvorvidt hevneren også blir en overgriper. Hun drar med seg andre karakterer i dragsuget. Det handler om maktmisbruk og fortielse i forhold til en hendelse som fant sted for mange år siden.
IDYLLISK INNSPILLING
Inpillingen av filmen foregikk i september og oktober 2014 på Mundal Hotel i vestlandsbygda Fjærland i Sognefjorden.
– Hvordan var det endelig å få realisert spillefilmdrømmen?
– Det var fantastisk – fyttikatta! En utrolig opplevelse. Vi bodde på hotellet hvor vi filmet. Det ble skikkelig leirskolestemning. Vi var der i seks uker og det var en udelt positiv opplevelse. Det at alle bor sammen og filmer sammen gjør noe helt spesielt med atmosfæren og nærheten til hverandre.
BYGDEDYRET
– Hjelper det å komme fra en liten plass når man skal gripe fatt i en slik bygdehistorie?
– Det har nok mye med det å gjøre. Jeg er oppvokst på Stord. Produsent Kristine er fra Voss. Små samfunn har ofte hemmeligheter. De er gjennomsiktige samfunn, hvor alle tror de vet alt om alle. Bygdedyret er veldig tilstede!
«NYE FJES»
Hovedrollene spilles av to skuespillere som ikke er «overeksponert» i norske filmer og serier. Siren Jørgensen (37) er hevnersken Rebekka, mens Frode Winther (40) har rollen som den tilsynelatende sympatiske hotelleieren Morten. Jørgensen og Winther har jobbet sammen tidligere, men da på Den Nationale Scene i Bergen.
– Jeg ville ha to «ukjente» i de to hovedrollene. Det er deilig med nye ansikter i norsk spillefilm. Og ikke bare ungdommer, men også voksne skuespillere, mener regissøren.
– Ofte når man ser en film gjør man seg opp en ubevisst mening om en skuespiller, hvis man har sett vedkommende i andre filmer. Når man har skuespillere man ikke har sett i så mange andre roller, slipper man dette.
Steinsbø gikk likevel ikke av veien for å få med seg et par moderne «veteraner»; Anders Baasmo Christiansen og Trond Espen Seim. De har viktige biroller som hhv. pub/restaurantdriver og bygdens lege. Begge rollefigurene er forøvrig bestevenner med antagonist Morten Holand, hotelleieren med familie, men som har mørke drifter.
– Hvem passer Hevn for?
– Den passer fint for et voksent publikum, men vi har hatt testvisniger som indikerer at den når bredere enn det. Det er en tematikk som også en 18-åring synes er interessant. Det som er spennende å tenke på er hvor langt man selv ville gått om man ville hevnet seg på vegne av noen i familien. Da kan man finne mye grums i seg selv. For hovedkarakterens del handler det også om skyldfølelse i forhold til det som skjedde for 20 år siden. Hun trenger noen å legge skylden på.
NORDMENNS LYNNE
Kjersti G. Steinsbø er inneforstått med at det flotte norske landskapet – som vi selv tar for gitt – er eksotisk for omverdenen. At Hevn sklir godt inn i den nordiske noir-trenden er også helt ålreit.
– Det er et eller annet med lynnet til nordmenn og den dramatiske naturen som utlendinger synes er fascinerende, med tilsynelatende fine, velfungerende samfunn, men hvor det er depressive trekk under den perfekte idyllen.
Steinsbø er svært opptatt av film.
– Jeg elsker alle sjangre. Da jeg var yngre var sci-fi min store sjanger. Generelt er jeg fascinert av regissører som klarer å skape et univers, eksempelvis Coen-brødrene. Akkurat nå holder jeg på med manuset til en westernfilm.
Saken er hentet fra KINOMAGASINET 7•2015. Les magasinet nedenfor!
