Regissør og manusforfatter Sara Johnsen er tilbake med sin fjerde film, Rosemari. Den er inspirert av virkelige hendelser.
Tuva Novotny spiller karakteren Unn Tove i Rosemari, som gifter seg under sterk tvil.
Bryllupsfesten snus raskt på hodet da Unn Tove finner en jentebaby på et toalett.
Naturlig nok overleveres den lille babyen til barnevernet, men seksten år senere møtes de to igjen. Jentebabyen heter Rosemari og spilles av Ruby Dagnall. Rosemari tropper opp på døra til Unn Tove og sammen begynner de jakten på Rosemaris biologiske familie.
Ideen til Rosemari kom fra en sann historie som regissøren hørte da hun var yngre.
– Den handlet om et barn som ble funnet etterlatt. Jeg har alltid syntes det har vært interessant med foreldre og barn-konstellasjoner, der onkelen viste seg å være faren din, eller moren din egentlig var tanten din, forteller Sara Johnsen, som helst lager filmer basert på egne manus.
Tidligere filmer fra henne er Vinterkyss (2005), Upperdog (2010) og Uskyld (2012).
– Det er mange gode skuespillerprestasjoner i filmen. Jeg synes det er spennende å presentere 16 år gamle Ruby Dagnall som Rosemari og se hvordan hun tas imot. Hun tror jeg kommer til å gjøre inntrykk på mange. Hun er flink og pen, og jeg tror hun kan bli en stjerne, mener Sara Johnsen.
Sara er klar på at Rosemari «vil være en bred og kommersiell film».
– Men så vet man jo aldri om den blir det. Men den har ganske bred appell, for et bredt spekter av aldre, virker det som etter testvisningene. Det er på en måte en slags damefilm. Den har damehumor. Men mange menn har likt den. Det er jo ikke noe action og vold, sier hun videre.
Johnsen mener det er en film man kan gå og se med venninnen eller døtrene sine. Karakterene snakker mye om sex, kjærlighet, barn og det å være mor.
– Filmen er morsom, men jeg håper den har interssante spørsmål. Jeg liker på en måte blandingen av at det er morsomt og rørende og trist. Jeg liker de «skiftene». Men dette er den morsomste filmen jeg har laget, hvor jeg jobbet aktivt med humor. Det er mange morsomme dialoger. Dette er en film du kan kjøpe popcorn og kose seg med, en underholdningsfilm, mener filmskaperen.
– Kinosjefene likte filmen godt har vi hørt!
– Ja, jeg har forstått at de var veldig begeistret for den etter det filmtreffet den ble vist. Det er kjempekoselig. Jeg håper det er en publikumsvennlig film. Den prøver å være morsom, rørende og alvorlig. Jeg ble veldig glad over at kinosjefene var så begeistret, så jeg håper det kan gjøre oss mer synlige. Det er jo to store filmer fra Nordisk Film før og etter vår, så det er ikke lett å konkurrere med de. Man får håpe man blir sett. Vi har ikke den samme markedsføringen!
– Har du noe seertallønske?
– Jeg skulle ønske den kunne gå opp i 150.000 besøkende på kino i alle fall, men jeg vet ikke om det er realistisk. Den kan sees over hele landet. Den foregår på Hønefoss, men er ikke en Oslo Vest-film. Det hele er en universell historie. Mange familier har noen hemmeligheter omkring hvem som er barn av hvem. Dette er en problematikk mange er opptatt av.
Saken er hentet fra KINOMAGASINET 5•2016 SOM DU KAN LESE DIGITALT HER:
