«Lucky» klar for 20-årsjubileet sitt og drømmer om 100 års jubileum i nytt kinobygg

Kinosjef Clas Lucky Eriksen hos Aladdin kino inne i den ene kinosalen. Her har det vært drevet kino siden 1921! Foto: John Berge, KINOMAGASINET.no ©

HALDEN: – Det er litt frustrerende at noen ikke forstår hvordan det er å drive énsalskino, sier kinosjef Clas Lucky Eriksen hos Aladdin kino. 48-åringen drømmer om ny kino til kinoens 100-årsjubileum i 2021.

Dagens kino startet i 1921, med én klassisk stor kinosal.

Og slik er det fortsatt, snart 100 år etter, selv om utstyret og lokalitetene selvsagt er modernisert.

Salen ble ombygd i 2011 og har 275 sitteplasser (inkludert tre handikapp-plasser).

Norsk Kinodrift AS overtok kinodriften i 2002, og dette selskapet er nå en del av Nordisk Film Kino.

Snittbesøket er på rundt 50.000 i året, men i kinoens gullalder var det oppe i 250.000, forteller kinosjefen da KINOMAGASINET kommer på besøk.

– Vi snakker med kommunen om nye lokaler. De er interessert å se på situasjonen. Et aktuelt sted er Halden storsenter, og da har vi sagt vi ønsker fire saler i det eventuelt nye påbygget. Jeg håper det blir noe av det, men er bare forsiktig optimist. Jeg har bladd avisarkivet, og sett mange artikler om samme tema opp gjennom årene, sier Clas Lucky Eriksen.

Kundeklagene går stort sett på dårlig utvalg og at titlene ikke vises lenge nok, forklarer Lucky.

Planer om ny firesals kino i Halden

Kinoen heter formelt sett Nordisk Film Kino Halden Aladdin, men kalles fortsatt bare «Aladdin».

– «Aladdin». Det er det de voksne sier. Da Nordisk kom inn skulle de kalle kinoen Nordisk Film Kino Halden. Men det går ikke. Kinoen heter «Aladdin», sier Mr. Lucky.

Han ser både fordeler og ulemper med at den tidligere kommunale kinoen de siste 16 årene har vært drevet av et annet selskap.

– Vi er jo små, og blir litt glemt, selv om vi bare er ti mil unna Oslo. Vi klorer oss fast, men har et besøk som gjør at vi ikke er så interessante for distributørene og som gjør at eieren ikke satser.

– Men, vi er jo en del av et større nettverk, med flere som jobber i samme retning. Det gjelder markedsføring og storfordelene med film. Det er mange å få råd og tips fra. Nå får vi filmer tidligere enn før. Vi har fått en app og nytt billettsystem, Vista. Det tror jeg aldri vi hadde hatt om kommunen drev kinoen.

– Etter at Nordisk Film kjøpte Oslo Kino, så er vi en del av et mye større selskap som har sine rutiner. Det er uvant for oss som er små og følge rutiner beregnet på et større rapporteringssystem. Det blir litt «overkill» for en liten kino, mener kinosjefen.

Som lever opp til mellomnavnet «Lucky».

Han føler seg veldig heldig som får jobbe med noe så kult som kinofilm. Og mener det beviser at man kan nå langt i livet selv om man f.eks. hadde det tungt på skolen. Selv slet han med dysleksi, men med årene er han blitt mye flinkere til å skrive og lese.

– Jeg jobbet opprinnelig for Halden kommune med psykisk utviklingshemmede. Jeg spurte om jeg kunne få en annen jobb, og i 1999 ble jeg tilbudt kioskjobben på Aladdin. Jeg ble fort tatt inn i varmen, ble spurt om råd og fikk tillit. Da de gikk over til Location-kiosk, ønsket det at jeg skulle ta ansvaret for den. Jeg ville lære meg alt med å drive kino, og syntes det var morsomt og interessant også med filmkjøring. Da fikk jeg jobben i Sarpsborg da det ble ledig jobb som maskinist, så da pendlet jeg noen år, og så fikk jeg samme jobb her i Halden da det ble ledig. Til slutt ble jeg forfremmet til kinosjef.

Gratis utekino på Torget i Halden

– Å velge ut filmer når det kun er én sal, hvordan gjøres det?

– Vi hører på kundene og prøver å ha et variert og bredt utvalg. Christin Berg velger ut, i samarbeid med meg, som gjerne kommer med forslag.

– Halden er kjent for sin fascinasjon for Amerika. Vi så enormt med amerikanske biler da vi kjørte gjennom byen.

– Vi jobber ikke aktivt for amerikansk kultur, men det er sånn det blir, vi tjener penger på de filmene og det folk vil ha. Det er også mye mer markedsføring av den type film, med hensyn til standees, plakater og TV-markedsføring. Men franske og spanske kunstfilmer kan fungere, om de er gode nok, og sære kultfilmer også. Men dokumentarer får vi dårlig besøk på.

– Hva inspirere deg etter alle disse årene?

– Gleden ved å tilby noe mennesker setter pris på. Jeg synes kino er kultur. Å se video er ikke kultur på samme måte. Det er som konsert med musikk. Da er man ute med folk, og tar mer initiativ, og velger mer med omhu. Å se film på kino kan sammenlignes med å gå på konsert.

– Veien videre?

– Vi jobber med å tilpasse oss og prøve nye ting. Det er morsomt å se kino fortsatt gjør det bra. Nå håper jeg på ny kino før 100-årsjubileet. Jo tidligere bedre. Det er ikke noe poeng i seg selv å ferie i dette lokalet, sier den fremtidsrettede kinosjefen.