Anmeldelse: Jens Bjørneboe og det ondes problem

Truls Øhra (t.v.) og Vigdis Hjort (t.h.) Foto: Amodevisual AB.

Vi lever i en tid der politikk, komplekse og uforutsigbare verdensbilder råder. Nettopp derfor blir Jens Bjørneboe & det ondes problem en relevant film som du burde se, diskutere og la deg filosofere ved.

4. august 2020 møttes tre av Norges største forfattere og to av Norges fremste filosofer for å snakke om og å diskutere roman-triologien «Bestialitetens historie».

Denne samtalen ble filmet og er resultatet vi nå kan se i dokumentarfilmen Jens Bjørneboe og det ondes problem.

Jeg stiller meg nok ikke helt nøytral i denne anmeldelsen da jeg muligens er en overgjennomsnittet Bjørneboe-fan.

Jeg ønsket meg og fikk et portrettbilde av Bjørneboe til konfirmasjonen og jeg skrev særoppgave på ungdomsskolen med problemstillingen «Hva er ondskap satt i system?». Her brukte jeg trilogien «Bestialitetens historie» som grunnlag. Det er lenge siden nå, men jeg har lest trilogien i ettertid og jeg har fortsatt bildet av Bjørneboe i gangen.

Dokumentaren er delt i tre deler. Hver del tar for seg hver av romanene, men det danner seg også en helhet i samtalen.

De forskjellige innfallsvinklene diskuteres og sees i lyset av samfunnet da og nå. Dette er interessant, men jeg vil samtidig oppfordre deg som publikum til å ta egne slutninger, både underveis og ved filmens ende.

Jens Bjørneboe, mannen som skulle tale de svake sin sak. Han tok alltid parti med dem som ble undertrykt, han fant stor interesse i å påpeke samfunnets store mangler og maktmisbruk. Og det ondes problem er et grunnleggende tema i hans forfatterskap. Dette kommer vi ikke utenom.

Dokumentaren tar for seg hvordan forfatteren ville løsrive seg fra sitt gode rykte som mannen som stod opp for de svake. Han var grepet av en kosmisk angst og ville vise sitt sanne jeg gjennom hans verdens-syn og opplevelser beskrevet i Bestialitetens historie-trilogien.

Det er en filosofisk samtale vi er vitne til. Den er på mange måter nostalgisk, men den trekker også tråder til samtiden. Det historiske perspektivet er interessant på mange måter og det kan ilegges mye kunnskap som kan brukes om situasjoner vi lever i og ser den dag i dag.

 

 

Hva er det dokumentaren vil oss? Bjørneboe fremmer viktigheten ved at mennesket og hele menneskeheten må møte seg selv. Vi er nødt til å stå til ansvar for det vi har gjort. Kall det gjerne hevnens øyeblikk. For når mennesker velger å gjøre andre så ondt som vi enda gjør, men gjennom tidene også har gjort, så har vi fremmet løgnen som du kan forme etter egen vilje for å rettferdiggjøre selv de mest grusomme handlinger. Sannheten kan berøve deg fra friheten. Dette er paradokset og grunnen til at det er så vanskelig for oss mennesker å være gode.

For står du i skolegården og ser på da noen blir mobbet eller du velger å ikke ta stilling til andre menneskers nød. Ja, så er du faktisk med på å opprettholde ondskapen. Ikke før du er i stand til å bytte din virkelighet med dem som har det vondt og du er i stand til å handle, kan du utgjøre en forskjell. Dette bør nødig gjøres med vold. Vold skaper nye ofre og ondskapen blir så satt i system.

Jeg syns du skal se filmen. Så kan vi ta en prat etterpå. God fornøyelse.

TRAILER – Jens Bjørneboe & det ondes problem from AmodeiVisual on Vimeo.

BAKGRUNNSFAKTA:

Frihetens øyeblikk er en roman av den norske forfatteren Jens Bjørneboe, først utgitt i 1966. Boken er første bind i Bjørneboes hovedverk, trilogien Bestialitetens historie, som videre består av Kruttårnet og Stillheten.

 

Jens Ingvald Bjørneboe (født 9. oktober 1920 i Kristiansand, død 9. mai 1976 på Eikvold på Veierland i Nøtterøy^[7]) var en norsk forfatter med stor produksjon og sterkt samfunnsengasjement. Han utfoldet seg i ulike sjangre: romaner, skuespill, lyrikk, essays og artikler. Han tok opp spørsmål om «ondskap, grusomhet, rettferdighet og menneskelighet».^[8] Mange av hans verk er oversatt til andre språk og har fått en større leserkrets utenfor Norge. I diktning og sakprosa gikk han blant annet til angrep på skolevesen, rettsvesen og fengselsvesen. Bjørneboe levde et turbulent liv, som ifølge biografen Tore Rem var preget av manisk depressiv sinnslidelse, alkoholmisbruk og tidvis store personlige problemer, særlig mot slutten av livet;^[9] Bjørneboe uttalte selv at han slet med «depressiv sinnssykdom» og var åpen om sin alkoholisme.