Anmeldelse: Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children (3D)

Med Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children vender Tim Burton tilbake til gamle og velkjente trakter, der det dystre, mystiske og ikke minst det sære er i fokus.

Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children er basert på Ransom Riggs’ eventyrbok med samme navn. Asa Butterfield spiller hovedrollen som seksten år gamle Jacob som oppdager et hemmelig sted for barn utenom det vanlige, drevet av Miss Peregrine (Eva Green). Barna har overnaturlige krefter, som levitasjon og superstyrke, og Miss Peregrine lærer dem å kontrollere og bruke disse kreftene på en forsvarlig måte. Men det viser seg at sikkerheten til barna og Miss Peregrine er truet av flere farlige og skjulte fiender.

Dette er det perfekte prosjektet for regissør Tim Burton. Han er ekspert på å lage eventyrlige og øynefallende filmer ved hjelp av dystre, mystiske og sære temaer, karakterer og omgivelser.

Siden 2010 har Tim Burton regissert flere filmer, men ingen av disse har vært like imponerende og eventyrlige som hans tidligere arbeid. Dessverre er heller ikke hans nyeste film, Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children, blant hans beste filmer. Det er en god film, som på mange måter representerer at Tim Burton er «tilbake», men i likhet med hans forrige film, Big Eyes, mangler den noe. Den er rett og slett ikke like original og særegen som man både ønsker og forventer fra en Tim Burton-film.

Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children er uten tvil en eventyrfilm. Og det er på mange måter en god eventyrfilm. Den imponerer oss med nye og spennende karakterer utenom det vanlige. Den har en interessant historie, som i stor grad er drevet av disse karakterene, som vi blir mer og mer interessert i. Den er full av spenning og eventyr, og jeg befinner meg i en overbevisende fantasiverden de to timene jeg er en del av universet til Miss Peregrine og de unike barna.

Men dessverre bruker manuset litt for lang tid på å bevege seg frem mot filmens klimaks, og innen den tid har mye av interessen min forsvunnet. Filmens siste og mest spennende del mister derfor mye av sin effekt, og jeg skulle ønske at Burton og manusforfatteren hadde klart å holde bedre på oppmerksomheten min frem til da.

Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children har en imponerende rollebesetning, med navn som Eva Green, Asa Butterfield, Samuel L. Jackson og Judi Dench på rollelisten. Skuespillerprestasjonene er derimot ikke det som gjør denne filmen god. De forskjellige skuespillerne gjør en grei jobb, men ingen imponerer meg, på samme måte som at ingen gjør en dårlig jobb.

Spesialeffektene i Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children er blant filmens største styrker. Det er mange av dem, og de er godt utført. Jeg koser meg mest når jeg ser de unike barna i aksjon, og hva de kan gjøre med de forskjellige evnene sine. Jeg ble også imponert over hvor skumle og overbevisende filmens monstre var, og forstår godt hvorfor filmen har fått en aldersgrense på tolv år.

Jeg så Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children i 3D, men mener ikke at det er nødvendig å se filmen i dette formatet for å få en god kinoopplevelse. 3D-effektene var ikke imponerende, og det var heller ikke spesielt mange av dem. Jeg la også flere ganger merke til ujevnheter i bildet på grunn av 3D-effektene, som er alt annet enn unormalt i filmer der 3D har blitt lagt til i ettertid. Det er ikke noe poeng i å bruke ekstra penger på å se Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children i 3D på kino.

Forventningen er høye når man hører om en film med et så spesielt og unikt tema som i tillegg er basert på en bestselgende bok. Men Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children er verken like dyster, mørk, spesiell eller unik som man håper på og forventer når man vet at den er regissert av selveste Tim Burton.

Jeg tror nok at dette kan være en veldig underholdende og akkurat passe unik film for mange, spesielt de som liker fantasi- og eventyrsjangeren. For selv om den ikke er blant Tim Burtons beste filmer, er det ikke til å unngå at Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children er en relativt sær og unik film, som klarer å holde meg interessert og underholdt gjennom store deler av spilletiden.

Stor takk til Trondheim kino for presseadgang.