Anmeldelse: Sir

Dette er spillefilmdebuten innenfor sjangeren fiksjonsfilm for regissør Rohena Gera, og det virker lovende.

Kjærlighet, statusen til kvinner i et under middels likestilt samfunn og relasjonen mellom fattig og rik er sentrale temaer for Sir.

Rohena Gera, manusforfatter og dokumentarfilmmaker, har både skrevet og regissert denne filmen.

Er det nyskapende? Nei. Har vi sett lignende før? Ja. Men liker jeg det? Vel, til tider og kanskje litt mer en det óg.

Landsbyjenta Ratna, spilt av Tillotama Shome, reiser fra den lille landsbyen hun vokste opp i til storbyen, Mumbai.

Hun ble enke som 19-åring, noe som betyr «slutten» på livet i den samfunnsklassen hun er tildelt her i livet. Hun har definitivt bein i nesa og oser av «girl power», og dette til tross for at de fleste moderne rike byfolkene behandler henne som en slags Askepott.

Askepott før hun blir prinsesse vel og merke. Og samtidig som Ratna skiller seg ut i storbyen har hun en drøm om å bli skredder, men for å bli det må hun utdanne seg. I mellomtiden jobber hun som hushjelp hos det som skal være et nygift par. Siden det er et ektepar hun skal stelle for får hun bo i leiligheten deres mens hun jobber der. Det er bare det at det kun er Aswhin, spilt av den raskt likandes og karismatiske Vivek Gomber, som kommer hjem fra en mislykket bryllupsreise. Ratna skal da kun stelle for den rike og nysingle Ashvin.

Filmens sterkeste side er helt klart karakterbygging. Det tar ikke lang tid før jeg føler at jeg kjenner karakterene. Kjemien og samspillet mellom dem er fint og fungerer godt, men med en gang det er andre skuespillere i bildet, føler jeg at jeg er på ferie på et hotell i et fremmed land og tilfeldigvis svitsjer innom en av de lokale såpeoperaene. Sekvensene fungerer i den forstand at de bringer filmen videre, men det lusker nok ingen priser eller statuetter til birollene i denne filmen.

Derimot redder hovedrollene dette romantiske dramaet. Tillotama Shome spiller på en søt og troverdig måte. Bakhistorien og det kulturelle aspektet gjør at jeg enkelt føler med denne karakteren og gjennomgående ønsker at det skal gå bra med henne.

Vivek Gomber portretterer en romantisk type som har troen på det vi kan kalle «den store kjærligheten», altså den du egentlig bare muligens ser på film. Men i hans tro og væren gir han også meg tro, gjennom glimt i øyet og med den oppmerksomheten han viser ovenfor Ratna, at denne «filmkjærligheten» også kan fremstå som ekte, selv om den også her, når alt kommer til alt, kun er på film.

Det er spennende å oppleve den kulturelle konteksten som denne filmen viser. Hvordan likestilling og relasjoner kan være så forskjellig fra det vi er vant til her hjemme.

Likestillingsproblematikken er ikke bare mellom mann mot kvinne, men den viser også til rik kvinne over fattig kvinne, og hvordan den kulturelle og livstildelte konteksten tilfeldigvis klamrer seg til den enkelte person.

Og mens filmen forløper i sitt rolige behagelige tempo, opplever vi i tillegg en del sosiale tabuer. Dramaet som utspiller seg mellom den rike, vellykkede og høyt sosialt plasserte mannen kontra hans lavere sosialt-rangerte hushjelp. Filmens oppskrift er enkel, men den vil fange et bredt spekter av publikum, og det er ingen tvil om at mange vil like denne filmen.

Når alt kommer til alt er det flere gode ting å ta tak i. Sir har som nevnt en god karakteroppbygging, men den såpeopera-aktige tilnærmingen til mange av filmens sekvenser gjør at filmen i sin helhet blir tilgjort. Det er synd, for det er ikke så ofte jeg opplever hovedkarakterer som er såpass likandes som dette.

Forbudt kjærlighet pleier å være en relativt sikker publikumsvinner. Og denne filmen vil nok passe for mange. Hovedkarakterene spiller bra, det kulturelle og kontekstuelle rundt klasse og samfunn fungerer, men filmens helhet har en del mangler. Det være seg biroller, noe mer dybde i fortellingen, som til tider blir veldig såpeopera-aktig. På en annen side er historien fin, den flyter godt i sitt saktegående tempo, og selv om det er hva jeg vil kalle en fin film, så når den ikke høyere enn til en firer på terningen hos meg.