Anmeldelse: The Foreigner

Jackie Chan er bortkastet i The Foreigner – en film som som ikke klarer å finne sin sjanger.

Hvor vanskelig er det å lage en kopi av Taken? Goldeneye-regissøren Martin Campbells nye film er er argumenterer i seg selv for at det faktisk er ganske vanskelig. Tro det eller ei!

Det som burde ha vært en enkel, men underholdende historie om en sørgende far – spilt av legenden Jackie Chan – blir i stedet avsporet med kjedelig og utdatert politikk i en film som blander to gode filmideer til en rotete og kun middels underholdende film.

Etter en emosjonell og intens åpningsscene kan det se ut som om The Foreigner bygger opp til den samme type action som man kan vente i en Taken-aktig film. I de første 30 minuttene tror man som seer på Quan Ngoc Minhs (Jackie Chan) sin søken etter hevn, mens han høflig går rundt og spør etter navnene til IRA-medlemmene som drepte hans datter. Minhs søken fører ham til den nord-irske embetsmannen Liam Hennessey – spilt av Pierce Brosnan i sin roligste rolletolkning vi har sett ham på en stund.

The Foreigner er basert på en 1992-roman der en historie om IRA faktisk var relevant og lett å forklare, mens de her må fremtvinge et plott med en ny IRA-gruppe. Noe som igjen gjør at filmen må introdusere altfor mange karakterer og dermed tar tid vekk fra Jackie Chan.

Det vi har igjen er egentlig en politisk thriller, som av en eller annen grunn ble solgt inn som en actionfilm. Karakteren til Pierce Brosnan er den som får mest karakterutvikling, noe som får meg til å lure på hvorfor han ikke er hovedpersonen. Hans bakgrunn som en tidligere IRA-medlem, som bestemte seg for å drive politikk for å unngå åpen krig, er faktisk en spennende historie. Selv om han spiller en uvanlig rolle, klarer Brosnan å erstatte dress og martini med Hennessys stille intensitet og raseri.

Jackie Chan imponerer også, og viser at han er mer enn den action-komedie helten vi er vant til å se ham som. For hver scene han er i, viser Chan smerte og lidelse, og actionstuntene hans er like gode i dag som de var for 20 år siden. The Foreigner prøver å gi Jackie Chan-fans alle hans «greatest hits»: Vi ser hvordan Chan kjemper mot kjeltringer med en stol, og så videre. Problemet er at det er altfor få actionscener og de er for mye spredt ut. Resultatet er en actionfilm som mangler action, og en politisk thriller med altfor mye action som distraherer fra politikken.

Regissør Martin Campbell klarer likevel å filme gode actionscener alt for mye shaky-cam, men hvor dessverre alt er klippet altfor fort og man klarer ikke å se hva som skjer eller hvem som slår hvem.

The Foreigner prøver å mikse to gode ideer i en rotete politisk action thriller uten nok Jackie Chan, men som kanskje underholder nok som en politisk thriller til at du ikke tenker på hvordan filmen kaster bort bruken av den store kung-fu-legenden.

Takk til SF Kino Stavanger for presseadgang.