Anmeldelse: The Greatest Showman

En feelgood-musikal for hele familien.

The Greatest Showman forteller historien om P.T Barnum, mannen som jaktet på suksess og lykke gjennom å lage et kabaret-sirkus bestående av mennesker av alle farger, fasonger og uvanlige egenskaper. Historien i filmen er svært tynn, men scenene som er preget av dans og sang får oss til å glemme hvor lite interessant resten av filmen egentlig er. Musikken er god, sangene er fengende og koreografien er upåklagelig. Musikalaspektet ved The Greatest Showman er veldig bra, og ettersom det er nettopp dette det blir lagt mest vekt på i filmen, blir resten lite viktig i sammenligning.

Filmfotograf Seamus McGarvey leverer, og resultatet er en visuelt flott film med flere spektakulære bilder.

Filmens rolleliste er preget av kjente og prisvinnende skuespillere som Hugh Jackman, Zac Efron, Michelle Williams og Rebecca Ferguson. Jackman stråler i hovedrollen som P.T Barnum, den amerikanske showmannen fra 1800-tallet. Han lyset opp skjermen med sin tilstedeværelse, og gjør en god innsats. Zac Efron finner tilbake til sine Disney- og High School Musical-dager, og viser at han i stor grad fremdeles kan synge og danse. Han har en klar kjemi med Hugh Jackman, og scenene de to deler blir blant filmens beste. Efron og Zendaya står for filmens “kjærlighetshistorie”, en del av fortellingen som ikke helt overbeviser, men som i det minste bidrar til et flott musikalnummer.

Michelle Williams er en strålende skuespiller, og det er derfor svært skuffende å se henne i en så anonym rolle som den hun har fått i The Greatest Showman. I rollen som Barnums kone Charity får hun hverken nok dialog eller scenetid til å vise frem sine skuespillertalenter, og hennes karakter blir ikke mer enn en uviktig birolle som eksisterer kun for å motivere hovedpersonen.

The Greatest Showman har god kontroll på det som er det viktigste i en musikal, nettopp musikken. Jeg nynnet på flere fengende låter i lang tid etter at jeg hadde forlatt kinosalen, og jeg forstår godt at sangen «This Is Me» ble tildelt en Golden Globe under årets prisutdeling. Benj Pasek og Justin Pau, som sto bak musikken til La La Land, har gjort en veldig god jobb med The Greatest Showman, og som et resultat er det musikken og sangene man husker etter å ha sett filmen, ikke det svake manuset med en historie man får følelsen av å ha sett flere ganger før.

The Greatest Showman blir kategorisert som en biografisk film, men foruten å være inspirert av en ekte person, er det lite med denne filmen som røper at den er basert på virkeligheten. Dette er en ren underholdningsfilm, der det er mer fokus på sang, dans og god stemning enn på historiske fakta. Om du setter deg ned i kinosetet med et håp om å lære mye om det fascinerende livet til P.T Barnum vil du garantert bli skuffet. Gled deg heller til en ren underholdningsfilm, der det svake manuset måles opp med en eksplosjon av energi og musikk. Dette er en musikal slik den burde være.