«Djevelens advokat» advarte om en ny kinofremtid

Redaktør Geir Kamsvåg i Cinema Forlag. Foto: John Berge, Kinomagasinet.no ©

Covid-19, Hollywood-studioenes storsatsing på egne strømmetjenester og AMC/Universal-avtalen med 17 dagers kinovindu satte rammene for redaktør Geir Kamsvågs tordentale i «løvens hule».

For med stort sett kinosjefer i salen, under et foredrag som egentlig bare skulle handle om kinosituasjonen i Oslo (les mer om denne her), fortalte Kamsvåg om hva han anser som skriften på veggen for kinobransjen globalt:

– Vi så hva som skjedde da Universal sendte ut Trolls-oppfølgeren sommeren 2020. Det ble en kjempesuksess. På tre uker spilte den mer inn enn den første filmen gjorde i løpet av ett år på kino. Dette sier noe om incentivene for de store firmaene. Universal og Disney er ikke kulturformidlere, hevdet Kamsvåg og fortsatte:

– De skal gi avkastning på kapitalen til aksjeierene sine. Det er deres jobb. Og nå kommer den store prøven. Tenet skal lanseres på kino og Disney slipper Mulan direkte på strømming. Hvis Disney lykkes med det er det garantert et fullstendig paradigmeskifte, mente Kamsvåg.

Cinema-redaktøren startet med å si at han skulle være djevelens advokat om hvordan han tror det går fremover med kinomarkedet, etter at de forrige talerne* alle hadde vært svært så optimistiske på vegne av kinobransjen. (*: kinodirektør Arild Kalkvik fra Trondheim kino, adm. direktør Harald L. Sæther fra Filmweb og Patrick von Sychowski fra Celluloid Junkie. Red. anm.)

Tross Covid-19, nedstegning av kinoer og store begrensninger ved gjenåpningene, i form av få ferske filmer og rigide smittevernsregler.

– Er det noen som husker tilbake for ti år siden? spurte Kamsvåg.

– Da var det en «videosjappe» på hvert eneste hjørne. Over natten så var de borte. Så sier dere: «Det var videoen, det var DVD-en som forsvant. Kinoen har overlevd fjernsynet, DVD og så videre.» Men nå er det en annen situasjon. Vi befinner i oss i en helt annen virkelighet enn da. Jeg tror kinoene er inne i et paradigmeskifte. Dette skjer med jevne mellomrom i ulike bransjer.

Kamsvåg nevnte så sitt eget hjemsted, Arendal. Byen var på 1800-tallet Nord-Europas største sjøfartsby. En by med 11.000 innbyggere hadde 5.000 sjøfolk og det var fullt av penger. Og så kom dampskipet. Arendalittene trodde ikke på at det hadde noen fremtid. Fem år etter var hele Arendal på ryggen og har ennå ikke kommet seg opp, 150 år etter. «Det er det som skjer når det kommer et paradigmeskifte, likt det kinobransjen står overfor», sa Kamsvåg.

– Det er hyggelig med all optimismen som har vært her, men jeg tror kanskje at man er vel optimistiske – jeg tror at det kan bli nødvendig å se helt annerledes på kinoene. Mister man de store Hollywood-filmene er virkeligheten en helt annen. Da vil de store multipleksene få problemer, mens de smale, som Vega Scene, har et helt annet publikum, og som går der for helt andre årsaker enn å underholdes.

«Kinoer er den nye operaen og vil kun eksistere for en kulturell elite i de store byene,» sa filmskaperen Emir Nemanja Kusturica da jeg intervjuet ham for ti år siden. «Alle andre vil se filmene på mobiler og store TV-skjermer hjemme», sa han.

Så kan man kanskje si at strømmetjenestene knekte videoen, men det blir noe helt annet for kino. Men det har skjedd utrolig mye innen den tekniske utviklingen på de ti siste årene. Vi har fått atskillig flere strømmetjenester. I 2010 hadde folk 35-tommers TV-er, nå har de 65-tommere. De har helt andre hjemmekinoanlegg, og strømmetjenesteprisene er rimelige.

– Nå kommer Disney+ til 49 kroner måneden. Det er under en halv kinobillett. Folk tenker penger. Sist jeg var på kino med datteren min og så på film, så kom det på nesten 500 kroner for billett og godteri, fortalte Kamsvåg.

– Det som skjer fremover bestemmes ikke i Norge, det bestemmes i USA. 13. mars 2020 stupte verdien av de tre store amerikanske kinokjedene. De ble omtrent null verdt – over natten. AMC, som eier ODEON, er mer eller mindre konkurs. De fikk refinansiert i sommer, men har fem milliarder i gjeld. De kan drive ett år til, men koronaen har ikke akkurat roet seg ned og et vaksine er ikke kommet.

– Lansering digitalt og på kino samme dag, er det neste steg? spurte vi Kamsvåg etter innlegget hans.

– Dette presser seg frem. Dette har Universal ønsket lenge. Disney sier Mulan på Disney+ er en test, men lykkes den, blir den virkelighet.

– Hva fikk deg til å si disse tingene i «løvenes hule», blant kinosjefene?

– Jeg tenkte at noen må gjøre det. Alle andre var så optimistiske.

– Hvordan føles det å ha fått rett rundt situasjonen rundt Oslo-kinotilbudet for ti år siden?

– Det føles jævlig bra. Men jeg håper jeg ikke har rett nå med hensyn til kinoene, men jeg er stygt redd jeg får rett.

– Er kinoene klar over alvoret?

– Ja, det tror jeg. Men slik er det med alle. Ligger man på sotteseng så vil man helst ikke tro at man skal dø.

Kamsvåg sier seg enig i at Netflix fikk de konservative studioene til å innse at de må selv eie formidlingskjeden. Det har vært deres «våte drøm» hele tiden. Studioene vil helst ikke betale videobutikkene, eller nå kinoene, en andel av inntektene hvis de kan få alt selv.

– Pakken hos Disney+ er helt unik. Hos kinoene får de bare 50 prosent, på strømming 80 prosent og på sin egen kanal, 100 prosent, av inntektene. Hvorfor i all verden skal de da dele? sier Kamsvåg.

– Hvordan vil Disney+ vil gjøre det, tror du?

– Det blir Netflix nummer to. Med slike priser så vil folk abonnere på flere tjenester.

– Hva bør kinoene i Norge gjøre, når alt bestemmes i USA?

– Det er veldig lite de kan gjøre. Å fornekte utviklingen er å stikke hodet i sanden. Kinoene overlever ikke som de har vært. Men de kan gjøre noe med billett- og godteriprisene. Det bør de gjøre.

– Få savner DVD- og videobutikkene. Vil det samme skje med kinoene?

– Ja, vanlige folk vil de ikke tenke så mye på det. Det er entusiaster, som meg, vi vil savne det. Vi vil jo gå på de videre eksisterende kinoene.

Etter de fire innleggene, var det duket for paneldebatt. Mellom Geir Kamsvåg, kinodirektør Arild Kalkvik fra Trondheim kino, adm. direktør Harald L. Sæther fra Filmweb og Patrick von Sychowski fra Celluloid Junkie.

Kamsvåg ga der uttrykk for at strømmetjenestene burde betale avgift for å finansiere norsk film- og TV-produksjon. Kamsvåg mente også at kinoene ikke burde boikotte Netflix-filmer for kinovisning. Eksempelvis The Irishman og Roma, begge hhv. Oscar-nominert og Oscar-vinner, hadde mindre kinoer hatt suksess med å vise, på tross av at de også ble vist på Netflix.

Selv om kinobransjens menn kanskje naturlig nok ikke ville si seg enig i Kamsvågs dystre spådommer, så var alle de fire enige om at prisene, spesielt for barn og unge, straks må vurderes.

– Geir har rett i at man kan risikere at kino blir som opera, en kultur for eldre mennesker. Derfor må man skape kinokultur for barn og ungdommer og få en ny generasjon som ønsker å gå på kino. Det må være bra filmer og rimeligere, sa bransjejournalisten Patrick von Sychowski og viste til en fransk kampanje hvor man betaler fire euro for kinobillett om man er under 14 år.

Arild Kalkvik sa at hvis det blir mindre penger blant folk bør bransjen vurdere prisingen, mens Harald L. Sæther trakk frem Kinoklubben og viktigheten av kuratering. Han antydet at det samme kan og bør gjøres overfor barn- og unge-segmentet.

– Vi bør ta tak i det segmentet og lage noe tilpasset de. Vi bør lage en klubb for de og det haster, sa Filmweb-sjefen.

PS! I etterkant av debatten forteller Geir Kamsvåg at ingen i salen visste at han også ville gi en spådom om kinoenes fremtid.

– Jeg tenkte det skulle komme som en sjokkmelding. Under debatten følte jeg satt sammen med orkesteret på Titanic, de spilte videre! Men etter debatten virket det som de fikk litt andre synspunkter. Man tenker hele tiden på de positive faktorene, men undertrykker problemene, og er ikke villige til å se hva som kan skje fremover. Hvis koronaviruset fortsetter sin ferd kan ikke kinoene i USA drive normalt. Da går studioene en helt annen vei.  At AMC skal gjenåpne i USA med kinobilletter til 15 cent er selvsagt en jippo, men det tyder på at de er desperate, sier Kamsvåg til kinobransjens fagblad.

LES OGSÅ:

Oppløsningen av kinomonopolet i Oslo ga et markant bredere filmtilbud