Anne Cath. Vestlys folkekjære figur Knerten og Lillebror gjorde stor suksess med tre filmer i perioden 2009 til 2011. Nå er figurene tilbake.
Både Knerten og Lillebror er nye.
Lillebror ble spilt av Adrian Grønnevik Smith i de tre originalfilmene, mens rollen nå innehas av Filip Mathias Eide.
Og siden stemmeskuespilleren til Knerten døde, Åsleik Engmark, er den overtatt av Aksel Hennie.
– Aksel har virkelig gått inn i dette med humør og kreativitet, og løftet både karakter og replikker flere hakk. Det bor en kødden kvist i Aksel, og nå fikk han endelig slippe ut, sier regissør Andreas J. Riiser til KINOMAGASINET.
– Hva slags research gjorde du før du startet arbeidet med filmen?
– Jeg satte meg inn i hvordan de tidligere filmene ble laget, spesielt med tanke på animasjon, for å lære av utfordringene de møtte på i forrige runde. Jeg har jobbet med animasjon før, men ikke på denne måten. Så det handlet mye om å sette seg inn i hva som var mulig og hvor begrensningene lå. I tillegg jobbet jeg i samarbeid med fagsjefene for det visuelle uttrykket i filmen, foto-scenografi-kostyme, research på tidskoloritten fra sent 60-tall for å velge hvor vi skulle legge oss. Her var jeg opptatt av å ikke bli for strengt «1967». Det er lett å tenke at møblene i et 70-talls hjem skal være fra 70-tallet, men i virkeligheten er det jo veldig mye hummer og kanari. Spesielt for en arbeiderfamilie i en tid da man ikke kjøpte nye møbler så ofte. Så det ble mye 40 og 50-tallet både i kostyme og interiør.
– Så du de tre forrige filmene?
– Jeg har en sønn som vokste seg inn i målgruppen da de forrige kom, så de hadde jeg sett. I tillegg jobbet jeg med Paradox på andre prosjekter i 2009-11 da trilogien ble laget, så jeg var tett på herligheten allerede da.
– Hvor involvert var du i å finne en ny Lillebror-skuespiller?
– Jeg var absolutt involvert i all rollebesetning til denne filmen og la i første rekke hovedvekt på å finne Lillebror. Vi hadde hundrevis av barn innom, og så møtte jeg de 20 beste sammen med «casteren» Hanna Kavli Lund. Så ble de 20 til enda færre og vips stod det veldig klart for oss at Filip Mathias Eide (9) var helt opplagt som den nye Lillebror. Han var en helt unik kombinasjon av fokusert, følsom og vill. Jeg kjente at han fyren her vil jeg gjerne stikke på tur med til Vestlandet også bak kamera, så vi ble kompiser rett og slett. At han i tillegg går på turn og er en tøff akrobat, var et stort pluss da vi stod ovenfor en film der det skulle være masse stunts. Og Filip utførte dem alle selv, noen til og med uten sele – tett fulgt opp av vår fantastiske stuntkoordinator Otto Tangstad som var i særklasse gjennomgod på absolutt alt han gjorde for Filip og filmen.
– Følte du et forventningspress?
– Absolutt! Aller mest fra meg selv. Barnepublikummet kan være nådeløst om du ikke leverer. Bransjen likeså selvfølgelig, men jeg har tenkt i denne rekkefølgen; at hvis jeg lager noe som jeg selv er stolt av og som når frem til store og små i familiepublikummet, så er mye gjort. Om kritikere og kolleger stemmer i, er det en bonus.
– Hvordan er innfallsvinkelen til å «restarte» serien etter seks års opphold?
– Siden Lillebror og familien skulle ha nye skuespillere, valgte vi å kjøre på med Knerten og pinnefamilien hans som «ferdig etablert» med den største selvfølgelighet – de er tilbake! At det ikke ble gjort noe nummer ut av selve restarten, utover at de flytter i starten av filmen. Jeg har forsøkt å re-etablere at Knerten er et substitutt for andre barn å leke med, siden Lillebror igjen er litt alene på et øde sted uten lekekamerater – slik han var i den første Knerten-filmen. Noe annet jeg ønsket å snu på, var at de ikke skulle flytte etter Far nok en gang, men at det nå skulle få være Mor som hadde fått en jobb på Vestlandet og at Far må være hjemme med Lillebror. En tidlig moderne familie. Dette skaper en ny dynamikk i familien på godt og vondt, der Far kanskje sliter litt med mindreverdighetskomplekser for sin tid og tar det ut på litt feil måter. Men Lillebror lærer Far å leke igjen.
– Hvordan løste du de visuelle effektene?
– Vi jobbet for å løse mest mulig med direkte kameraopptak. Vi hadde regntårn, tåkemaskin, vindmaskin og snømaskiner på sett. Filip var supertøff i rollen som Lillebror da han skulle ut og gå på ski i motvind med gamle flypropeller som stod og pisket snø i hans retning. Noen steder har vi supplert litt med digitale effekter, men jeg nekter å røpe hvor fordi gutta på Storyline Studios har gjort en så sømløst fin jobb med de visuelle effektene. De har også tegnet vekk en del sikkerhetsutstyr som ble brukt for å sikre Lillebror under alle stuntene hans.
– Hva er animert og ikke?
– Animasjonen av pinnene består av en tredelt tilnærming: det er en kombinasjon av en 100 % fysisk Knerten-lik pinne i bildene der han filmes over skulder eller beveges i stor fart gjennom bildet og en løsning der Lillebror holder i en pinne som er halvt Knerten fra navelen og ned – som har en overkropp bestående av trackingpunkter som lyser og som Qvisten Animasjon bruker for å få datamaskinene til å analysere bevegelsene Lillebror gjør med pinnen når han skal snakke samtidig. Så erstatter de denne overkroppen med en figur i fotorealistisk 3D som sømløst går over i den konkrete delen som Lillebror holder i. Noen få steder er også pinnene 100 % animert i 3D der man ikke ser hånda til Lillebror og de typisk er i halvfigur i bildet.
– Sist, men ikke minst, har Qvisten i samarbeid med meg laget en lengre animasjonsekvens som er 100 % animasjon til slutt i filmen der Knerten ljuger om en ekspedisjon han har vært på. Den er helt sinnsykt rå og alene verdt å gå og se filmen for! De har gjort en enestående jobb og leverer på nivå med både Caprino og Kittelsen, mener regissøren av Ekspedisjon Knerten.
De tre forrige Knerten-filmene og antall kinobesøk:
Knerten (2009): 375.644
Knerten gifter seg (2010): 421.823
Knerten i knipe (2011): 320.076
